Droppet ut fra ingeniørstudiene – satser på byggdrift

Er du nysgjerrig på hvordan det er å jobbe som byggdrifter?

Tilfeldigheter førte 29 år gamle Truls Reitan Berthelsen inn under Kjeldsberg Eiendomsforvaltnings tak. Nå ser han for seg et helt arbeidsliv som byggdrifter. Eller vaktmester, om du vil.


– Hei, det er Truls.

Det er mandag ettermiddag. Vi skulle egentlig møtes. Tatt en kaffe, og snakket om jobben. Og kanskje litt om løst og fast for å bli kjent med mannen bak kaffekoppen. Vi skulle snakket ansikt til ansikt om Kjeldsberg Eiendomsforvaltning. Og hvorfor han er lærling i byggdrifterfaget akkurat her.

Men dit kom vi ikke. Coronaviruset ville det annerledes. Derfor snakker vi sammen på telefonen. Og drikker kaffe. På hver vår kant av byen.

En myk og vennlig stemme treffer ørene mine gjennom headsettet. Stemmen hans flyter. Han ler litt innimellom. Ikke en nervøs latter, men mer en «jeg-vet-ikke-helt-hva-jeg-skal-si-gi-meg-3-sekunder»-latter. Og han forklarer godt. 3 sekunder er alt han trenger.

Droppet ut – fant riktig karrierevei
Det var mer eller mindre tilfeldig at han havnet hos Kjeldsberg Eiendomsforvaltning på Sluppen i Trondheim. Truls hadde begynt på bachelorstudier. Skulle bli energiingeniør.

– Jeg innså at jeg var for skolelei til å fortsette, forteller han.

– Ærlig sak, det.

Jeg hørte han sa det med rak rygg. Ingen skam. Ingen anger. Tall fra SSB sier at 20 % hopper av bachelorstudiene. Tar vi utgangspunkt i antall studenter i 2018, er 20 % rundt 55 000. Nei, Truls er langt fra alene om å ombestemme seg. Jeg kjenner jeg gleder meg til å høre hvordan han fant plassen sin hos Kjeldsberg Eiendomsforvaltning.

– Jeg visste egentlig ikke hva jeg gikk til. Tenkte på kaffe når jeg hørte “Kjeldsberg” – ikke eiendom, ler han.

– Ja, du er vel ikke alene om det. Men Kjeldsberg Eiendomsforvaltning, da. Hva kan de friste med?

– Jo, for det første er det veldig godt arbeidsmiljø her. Jeg ble godt mottatt, og godt tatt vare på. Alle her er veldig hjelpsomme og opptatt av å dele kunnskapen sin. Det er tydelig at kompetansen er godt dekket innen byggdriften her. Jeg får svar på absolutt alt.

– Hvordan kom du i kontakt med Kjeldsberg Eiendomsforvaltning, da? Eller var det kaffebransjen du siktet deg inn mot?

– Ha-ha, nei. Det var bekjentskaper som åpnet døren til KEF for meg. Var heldig sånn.

– Aha. Og da ansatte de deg som lærling?

– Ikke med en gang. Først fikk jeg en midlertidig arbeidskontrakt, som en ekstra ressurs. Hjalp dem med småjobber, som å male, klippe gress, skifte lysrør og sånt. Gjorde det vaktmesterne ikke hadde tid til å gjøre.

– Skiftet du lyspærer hjemme hos folk?

– Nei, nei. Ha-ha! Jeg jobber på næringsbygg, sa jeg ikke det?

– Nei. Men du sier «vaktmesterne»? Er ikke det avleggs?

– Vaktmester eller driftstekniker – vi bruker vel begrepene om hverandre.

– Så det er ingen som blir fornærmet over å tituleres vaktmester når stillingstittelen er driftstekniker?

– Ha-ha, nei. Absolutt ikke.

– Og hvor kommer «byggdrifteren» inn, egentlig?

– Jo, det er de som har tatt fagbrevet, det.

Vaktmesterskolen i ny drakt
Forskjellen ligger nemlig ikke i yrkestittelen. Men i utdanningen. Tidligere trengte ikke vaktmestere formell utdanning. De har nå tittelen «driftstekniker», mens både «vaktmester» og «byggdrifter» er beskyttede titler. Du kan enten gå Vaktmesterskolen, eller ta fagbrev i byggdrifterfaget. Dessuten har ansvarsområdene tatt en kraftig dreining mot det tekniske, uansett stillingstittel.

For det som før var bildet på en vaktmester – enten du ser for deg Roy Narvestad eller Trond-Viggo i brun parkas – er i dag så mye mer. Som byggdrifter jobber du med elektronikk og teknikk, og bruker digitale systemer for kontroll og oversikt.

– Så du må ha litt teknisk innsikt for å bli vaktmester?

– Absolutt. Teknologi, automatikk og nyskaping blir bare mer og mer relevant. Og så har det blitt veldig mye fokus på ENØK, energisparing og fornybar energi. Det er det jo mange som er interessert i. Vaktmesteryrket passer nok mange fler enn folk tror.

– Det høres sånn ut ja.

Byggdrifterne bidrar nemlig rent praktisk til å kutte forbruk, både av energi og til materiell, gjennom optimalisert drift. I tillegg kan de gjøre byggene mer miljøvennlige og mer bærekraftige i den daglige driften.

– Men man må like en aktiv jobb, da. Vi er i bevegelse hele dagen.

Han blir stille et lite øyeblikk.

– Og det er viktig å tørre. Stole på seg selv og tørre å prøve deg frem. Være litt kreativ.

– Hva mener du?

– Du kommer borti så utrolig mange ulike problemstillinger, og da må du prøve å finne løsningene selv. Men det liker jeg. En gang skulle jeg for eksempel feste en ribbevegg som gikk helt opp til taket.

– Og hvordan løste du det?

– Jeg måtte opp i himlingen og finne gode festemuligheter. Du må nok være både løsningsorientert og litt kreativ. Og mestringsfølelsen du får etter å ha løst floka – den er god.

– Er det andre som kommenterer arbeidet ditt også?

– Leietakerne, altså de som jobber hos bedriftene i byggene våre, gir meg ofte gode tilbakemeldinger. Sier «bra jobba» og sånn. Det lønner seg å være «på» og yte god service. Og kollegene her i Kjeldsberg Eiendomsforvaltning kommer også med fine ord og klapp på skuldra. Det er hyggelig.

Truls trives. Det er det ingen tvil om. Han er lærenem og praktisk anlagt. Og liker å snakke med folk. Slår av en prat, mens han finner ut hvordan han kan hjelpe. Det slår meg: «Kan han være selve prakteksemplaret på en byggdrifter?»

Lærlingløp med innholdsrik hverdag
Men jeg må finne ut mer hva som inngår i dette lærlingløpet på 2 år. Hva gjør han, egentlig – som lærling?

– Nå har jeg ansvar for 4 bygg – ett av dem er faktisk blant Europas mest avanserte kontorbygg.

– Oi, her i Trondheim? Det får’n si!

– Det er ganske kult, ja. Det meste i bygget styres av en app. Den gir de som jobber her adgang til bygget, de booker møterom med den, kjøper mat i kantina… Appen styrer også lys og temperatur og lærer seg etter hvert hvor lyst og varmt du vil ha det. Kult, hæ? Og det er også mye annet stilig som foregår innen ENØK.

Truls er ivrig nå. Jeg rekker nesten ikke å svare.

– Og du har på en måte ansvar for hele bygget, du da?

– Jepp. Det er jo mye som er helautomatisert her, men jeg følger opp ventilasjonen og andre tekniske installasjoner. Og så gjør jeg uendelig mye annet, både her og i de andre byggene. Har orden på uteområdene, har kontakt med leietakerne og sørger for at alt er på stell. Og så bistår jeg byggeieren når noe skal pusses opp, og koordinerer det med underleverandøren. Det er også mye tid som går med på telefon og e-post.

– Og hvordan synes du det er å jobbe med dette, da?

– Det er helt fantastisk! Jeg har så variert hverdag og lærer utrolig mye. Er borti alt mulig!

– Alt mulig?

– Ja, du får prøvd det meste. Som byggdrifter får du mye mer variert hverdag enn for eksempel en rørlegger eller elektriker. Du driver ikke bare med ett fagområde, men får et innblikk i både rør og elektronikk. Du får ikke dybdekunnskapen, men får testet utrolig mye forskjellig. Blir som en «jack of all trades, master of none».

Jeg forstår hva Truls mener. Og jeg har fått tak på hvorfor han satser videre på byggdrift. Men én ting glemte han: siste del av det engelske uttrykket. Delen som sier alt om byggdrifteryrket:

«Jack of all trades, master of none. But oftentimes better than a master of one.»


Navn: Truls Reitan Berthelsen

Alder: 29

Stilling: Lærling byggdrifterfaget

Utdanning: Fullført VGS, Allmenne fag


3 grunner til hvorfor han jobber hos Kjeldsberg Eiendomsforvaltning:

  • får variert arbeidsdag
  • har trivelige og hjelpsomme kolleger
  • liker å finne egne løsninger som gjør leietakerne fornøyde